Søndre Tveten Gård

Museum fra gamledager

 

Søndre Tveten, som gården senere har blitt navngitt, ble ryddet i gammelnorsk tid. Gården het opprinnelig Tveiten og gårdsnavnet kan bety både «grasflekk i skog» og «mellom berg og knaus».

Tveiten ble nedlagt etter Svartedauden og gjenryddet innen 1617. Gården har fra eldre tid vært en av Liers største gårder, men i 1660 ble den delt i to like store bruk, Søndre Tveten og Nordre Tveten. Søndre Tveten finner du beliggende under åsen i Sylling omkring 140 moh., helt øverst i Lierdalen der Tyrifjorden bruser inn mot Svangstrand.

Til gården tilhører et hovedhus fra 1823, som har blitt restaurert og påbygget i flere etapper. Den eldste delen av bygningen fremstår original der tømmervegger og vinduer som snart er 200 år gamle skaper en intim atmosfære og gir huset sjel.

På gårdstunet finnes det et stabbur fra 1870, og et bryggerhus fra 1941.

 

Tveitabakken

Tveitabakken, en gammel hoppbakke fra 1933 hører også med til gården, og var den største hoppbakken i området helt frem til Vikersundbakken ble bygget. Den norske skihopperen Emil Kvanli har bakkerekorden på 72 meter. Bakken ble nedlagt og lite brukt etter krigen, og det siste hoppet er registrert i 1954.

"Det var ikke lett å komme til toppen av hoppbakken,
men man hoppet fra grein til grein og ålet seg opp."

Tveitsetra

Sørøst for gården ligger det en setervoll med ei gammel seter fra 1600-tallet, Tveitsetra. Det stod også et fjøs på vollen, men det ble revet i 1926. Da gården ble delt i to bruk ble seterbua stående på Nordre Tvetens jord, mens fjøset og vollen ble tilhørende Søndre Tveten. Før seterdriften ble nedlagt i 1949 ble det kjørt mye kull til setra for fyring, og et vers ble diktet til dette;

"Han Narve på Hørte han kjørte køl
så den lusete merre blei smal som ei fjøl."

Tveitaskolen

Tveitaskolen ble bygget i 1859 i Asdøldalen. Der sto den i omlag 10 år før den ble flyttet til Kornerudsletta, i enden av gårdsveien. Skolen ble driftet frem til 1921, da Tveten og Sylling krets ble slått sammen til en ny skole, Svangshagen.

Elevene gikk på skolen annenhver dag. I tillegg til å være med å hogge ved i skoletiden, hadde de fagene; regning, skriving, lesing, sang og religion. Geografi, historie og naturlære ble innøvd etter noen utvalgte stykker fra leseboken.

Det var ikke vanlig med lærinner da Tveitaskolen ble åpnet, men med tiden ble det ansatt tre lærinner – Madame Enger, Mor Olsen og Maren Plassen. Ved en tilstelning på Sylling Skole i 1926 var det skrevet en sang til deres minne. Første vers lød:

"Her samlet i en flokk vi nu minnes og ære, 
Fru. Olsen og Enger, de sammen saa kjære, 
for seden saa rik og saa fager og gylden, 
de saadde i aandslivets aker i bygden."

Et møte med Ruth

 

Ruth Oline Bakken, født 6. november 1919, var ansatt på gården fra 1942 til 1944. Vertskapet besøkte Ruth i februar 2015, og det var en underholdene historie hun hadde å fortelle fra sitt bekjentskap med Søndre Tveten Gård og menneskene der.

Ruth startet sitt arbeid på gården under krigen, og det var lite mat og fôre dyrene med. Hun fikk 65 kr måneden for innestell og 90 kr mer ved å jobbe i fjøset. På Tveitsetra var hun også begge sommerene. Ruth var den best betalte på Tveita, og etter endt arbeid reiste hun fra gården som en holden dame. Når hun hadde fri så var hun hjemme, sjelden på fest for det brydde hun seg ikke mye om. Dermed kunne hun spare lønna hun fikk delt ut som lønningspose.

På gården var det ni melkekuer, to griser og hestene Hørten og Piril. Hestene ble brukt til å høste grass og korn som var sådd på jordene. De hadde ikke traktor på den tiden. Grisene var lusete, så en dag klippet Ruth dem, for dem hadde så høy bust. Det eneste hun satt igjen var panneluggen. Dette likte husbonden Halfdan Tveten, og han lo godt.

Halfdan beskriver Ruth som en kjekk, snill og sosial mann. Han ble kalt Bette Bette. I Gamlestua røkte han pipe, mens husfruen Lea Tveten spilte piano. En skikkelig unnasluntrer var han.

Lea og Halfdan startet Sylling Sangkor sammen. Lea var svært musikalsk og fikk utøve sin musikalitet ved å være pianolærinne. Ruth beskriver Lea som ei snill, grei og bestemt dame. Spesielt likte hun å sove lenge om morgenen. Hun var streng, men rettferdig. Og hun var særdeles flink til å lære bort.

”Du skal steke kakene godt,
men du skal ikke brenne dem Ruth."

Arbeidsoppgavene til Ruth var å gjøre rent trappen, rommet sitt, kjøkkenet og dagligstuen. Gamlestua ble gjort rent én gang årlig, og til dette arbeidet fikk hun hjelp. Ruth laget også middag til ni stykker hver dag. Middagen skulle serveres kl. 13.00.

På gården slaktet de grisene og kuene selv. De hermetiserte kjøttkaker i blikkbokser med spekklag og lokk, og med dette hadde de kjøttvarer helt til våren. Lea lagde såpe av talg fra kua og kaustisk soda. Av grisen lagde hun medisterpølser, blodpølser og kjøttpølser.

"Jeg var med å rengjøre tarmene,
og det var en ordentlig drittjobb."

Ruth lærte mye av Lea, blant annet å lage ordentlig gammeldags mat. Hun kunne ikke fått en bedre husmorsskolen enn hos Lea. De ble veldig glad i hverandre på kort tid og hadde et fint forhold.

Ruth sluttet å arbeide på gården da hun skulle gifte seg med sin mann Nils. Deretter flyttet dem til en gård på Robru, hvor vårt møte med Ruth fant sted. Ruth fikk også oppleve det siste rennet i Tveitabakken. Hun beskriver det som en folkevandring.

Vi minnes Ruth Oline Bakken som sovnet stille inn 22. februar 2018. Takk for at du ville fortelle din historie.